Tekst og foto: Malin Eggen, 2MKA
Får dere mye stipend i måneden?
- Totusen i måneden. Det er lite synes jeg. Jeg har ingen jobb på fritiden, og jeg bor ikke hjemme, sier Ida. Ingri snur seg fort og måper. - Totusen? Synes du det er lite? Jeg får ingenting, bortsett fra utstyrsstipend. Det er synd, men jeg får ikke mer siden vi bor på en gård, og har mye i formue.
- Tja, greit nok. Det kunne selvfølgelig vært mer, men skal ikke klage, sier Anders og ser på Knut, som trekker på skuldrene og smiler. - Har ikke søkt, jeg.
Alle elever med ungdomsrett i videregående opplæring har krav på å få utstyrsstipend, noe som ikke er avhengig av hva foreldrene tjener. Det vil si at de ikke ser på inntekten til foreldrene når man søker. Det finnes også andre stipender som for eksempel reisestipend, sykestipend og forsørgerstipend.
Man søker på stipend på Lånekassen (www.lanekassen.no). Ved skolestart henter man et brev på sitt lærested, skriver under og sender det til Lånekassen. Er man under 18 år, må man få underskrift fra foreldre. Etter ha fått første betaling, får man de neste hver måned på den 15. Får man utstyrsstipend, blir det hele utbetalt på gang.
Hvordan er det få stipend?
- Det er selvfølgelig en bra ordning å få stipend, spesielt hvis man er hybelboer. Men fordelingen er utrolig dårlig og ujevn, sier Ingri.
De andre nikker.
- Det er bra, moro å få noe på kontoen, og det er jo lett tjente penger. Stipend er en fin ting, legger Ida til.
Knut er en av de fire som ikke har søkt om stipend.
- Jeg har tre søsken, og ingen av de har fått det før bortsett fra utstyrsstipendet. Da vil heller ikke jeg få det, og orket dermed ikke å søke.
Føler dere at stipenddelingen er rettferdig, i og med at mange med skilte foreldre får det, selv om foreldrene tjener godt?
- Nei, så absolutt ikke. Noen får dobbelt opp med penger, som de ikke har bruk for i det hele tatt. Det er en del som ikke får stipend, og som faktisk trenger det, sier Ingri.
Synes dere det blir gitt nok støtte i stipend hvis man er uten arbeid?
Både Ingri og Ida rister på hodet.
- Ingen av oss jobber, og det blir derfor vanskelig å ha råd til alt som skal kjøpes inn til skolestart. Vi får ikke frihet til kjøpe andre ting, og dessuten er skolesaker som helst skal være i god kvalitet, veldig dyrt.
- Jeg regner med at jeg får en del neste år, siden jeg skal være utvekslingsstudent, legger Ingri til. Lånekassen gir støtte til videregående opplæring i utlandet for de som har lyst til være utvekslingsstudenter. Man må selv få godkjent et år i utlandet av skolen, og får man godkjent så kan man søke om stipend til Lånekassen på inntil 50 000 kr.
Hva med utstyrsstipendet? Er det godt nok i forhold til utstyret du vil kjøpe for gjøre skoledagen deres enklere?
- Absolutt ikke. Det dekker ikke til både data, bøker, eventuelt skolebøker og skrivesaker, sier Ingri. Ida, Anders og Knut er enige. - Det er for dårlig.
De syntes Lånekassen var effektive og at ordningen de har med å søke om stipend er bra. Det eneste de mener skurrer, var at Lånekassen sier de ikke går etter hva foreldrene tjener. En del foreldre tjener godt, men barnet får likevel like mye stipend som de med skilte foreldre.
Hva bruker dere stipendet deres på?
Ingri kjøper skoleutstyr, og Ida bruker det på alt mulig. - Jeg har tenkt spare på det, til jeg skal flytte hjemmefra og betale mine egne regninger på f.eks hybel, sier Anders.
Er man hybelboer og har ungdomsrett, har man rett på bostipend. Her kreves det at man har mer enn tre timer med reisetid samlet hver dag, bor mer enn 40 km unna skolen eller har spesielle grunner for bo hjemmefra.
For mer informasjon om stipend, gå inn på http://www.lanekassen.no/. Her kan du også finne mer info om lån og utdanning i utlandet.