På denne tiden av året er det vanlig at rognebærene gjærer, og det skaper en forgiftningsprosess som fører til at fuglene blir desorientert. På sett og vis kan man si at de spiser seg fulle, nesten som om de hadde drukket alkohol. Det var tydelige merker på vinduene der fuglene traff under flukt og fikk knekt nakken. De seks sidensvansene hadde magene hardstappet av bær.
Bombycilla garrulus
Sidensvansen bærer det latinske navnet Bombycilla garrulus, den er rødgrå med svart strupe, et svart bånd gjennom hvert øye og med gul stjertspiss. Fjærdrakten, som er myk og fin, danner på hodet en svært lang tufs. Sidensvansen har kort nebb som er noe nedtrykt ved neseroten. Vingene er lange og flekkete. Vingefjær - av og til også halefjær - har røde, pergamentartede vedheng. Kroppslengde 19 cm, vingespenn 32-36 cm. Vekt 60 gram.
Den har en svært spesiell låt som ofte høres fra overflygende flokker. Låten beskrives i blant som klangen fra sølvklokker.
Sidensvansen finnes i de nordligste trakter av Europe, Asia og nordvestre Nord-Amerika. Vinterstid forekommer fuglen over store deler av Norge, noen ganger i store skarer.
“Morderen” heter Sorbus aucuparia
Rogn kalles på latin for Sorbus aucuparia og vokser over hele Europa, bortsett fra i middelhavslandene og i Alpene. I tillegg vokser rogn i det vestlige Sibir, tempererte deler av Asia og nordlige Nord-Amerika. Treet er utbredt over hele Norge opp til 1500 moh i sør. Det vokser i alle jordtyper, fra våt og sur jord til næringsfattig sandjord. Rogna er lyskrevende, tåler mye vind, og kan bli opptil hundre år gammel.
Treet kan bli opptil ti meter høyt, avhengig av klima. Langs kysten og i fjellet kan rogn også finnes i buskform. Unge trær er slanke og kjegleformet i kronen, men etter som de blir eldre blir de mer avrundede og buskete. Dette er fordi treet gjerne mangler egentlige toppskudd. Bladene er taggete og smale og sitter parvis sammen. Treet feller bladene om høsten. Barken er brun og glatt, men på eldre trær kan den sprekke opp. Veden er lysebrun, hard og seig.
Blomster og bær
Rognebærene inneholder mye av de samme stoffene som epler. Viktige forbindelser er karotin, askorbinsyre, eplesyre, parasorbinsyre, pektin (ca 1%), fruktsukker og garvestoff. Bærene er ellers rike på mineraler som kalium, kalsium, magnesium, jern og fosfor. Frøene inneholder også fete oljer og stoffet amygdalin.
(Kilde: Wikipedia)