En blues for Henrik Ibsen
Henrik Ibsens lyriske epos «Terje Vigen» i countryblues-innpakning, er sjelden vare. Dikteren Jan Erik Vold (72) og gitaristen Knut Reiersrud (49) bedrev litterært og musikalsk nybrottsarbeid da de serverte sin meny i Inntunet på Vinstra Vidaregåande Skule fredag.
Tekst og foto, Thomas F. H. Torjusen
Dristig og kreativ tidslinje
Vi snakker så ofte om viktigheten av å se og forstå historiske tidslinjer i skolehverdagen. Tidslinjen herrene Vold og Reiersrud streket opp i løpet av denne formiddagstimen, var ikke bare dristig, den var historisk korrekt og kreativ på en og samme tid. Med musikalsk og verbal finesse risset de to opp en tidslinje fra 1862 til 2011, og det med svært enkle virkemidler. Musikanten sittende på en stol ikledd sin gitar og røde hatt, dikteren ved hans side i diskret svart dress og et pyntelig rødt slips. På siden av scenen tegneren Christian Kroghs bilde av Terje Vigen i full størrelse. Foran dem på gulvet en bildemontasje av Kroghs øvrige illustrasjoner til diktet Terje Vigen som ble utgitt samlet 30 år etter at diktet ble trykt første gang.
Vigen og Ibsen - Amelie og Alsgaard
Gjennom sitt forfatterskap og diktning har Jan Erik Vold utviklet en helt spesiell evne til å binde sammen historie og samtid, ofte med et ganske bittersøtt glefs mot makten, autoriteten og myndighetene. Så også i sin behandling av Henrik Ibsens Terje Vigen. Vold har nennsomt bearbeidet diktets 43 strofer, så har de to kunstnerne delt det hele inn i tre bolker.

Under fremførelsen stopper Jan Erik Vold stadig opp og forklarer Ibsens originaltekst der det trengs, påpeker hans språklige spissfindigheter og binder diktets bakgrunn sammen med historiske hendelser i den tiden diktet ble skrevet. Så trekker Vold/Reiersrud paralleller til hendelser i nyere tid, ja helt opp til dagsferske nyheter om Maria Ameliesaken og skiløperen Thomas Alsgaards nylige comeback som en av landets kvasseste skiløpere. På den måten får Vold oss til å se sammenhengen mellom hvordan gamlemester Ibsen beskrev sin samtid som bakgrunn for hvordan vi ser og observerer vår egen tid.
En musikalsk poet versus den poetiske musikant.
Knut Reiersruds musikalske og kreative evner vitner om en musikant som evner å dikte en historie med sitt gitarspill i tillegg til de utfordrende lydkulissene han lokker ut av den beskjedene elektronikken han rår over. Slik sett står han helt perfekt til dikteren Jan Erik Volds evne til å gå motsatt vei, den lekende poet som snakkesynger sitt budskap.
De to avsluttet sin konsert ved å invitere de rundt 200 elevene til å være med i allsang over de siste strofene av dikteposet Terje Vigen, til melodien «Alice's restaurant» fra filmen med samme navn, skrevet av den amerikanske beatpoeten Arlo Guthrie. Og etter applausen å dømme, falt konsertforestillingen i svært god smak.