Design og arkitektur speiler de kulturelle verdiene til både individet og samfunnet. Programfaget kan gi impulser til entreprenørskap og kulturell og samfunnsmessig forståelse for oppgavene som formgivere har i vår tid. De fleste avgjørelsene om dei fysiske omgivelsene våre blir tatt på grunnlag av tegninger og digitale presentasjoner. Programfaget skal derfor medvirke til å utvikle kunnskap om proporsjoner, målestokk og materialer, som både er en del av allmennutdanningen og et nødvendig grunnlag for videre studier innenfor design og arkitektur.
Opplæringa i programfaget skal bære preg av skapende og konstruktivt analyserende arbeid i verksteder. Impulser og trender fra nasjonale og internasjonale kulturer og urfolkkulturer er ressurser i arbeidet med idéutvikling. Samarbeid med profesjonelle designere og arkitekter kan være e kilde til inspirasjon og refleksjon i programfaget. Lokalt forankrede oppgaver kan medvirke til samarbeid om utvikling av miljø, innerom og uterom.
Produktutvikling og materialer
Hovedområdet produktutvikling og materialer omfatter to- og tredimensjonalt praktisk skapende arbeid. Studier av kunsthåndverk, produktdesign, mote, arkitektur, byggeskikk, landskapsarkitektur og grafisk design hører med. Utforming av produkter etter kravspesifikasjon er utgangspunkt for eksperimentering og valg av materialer, redskaper og teknikker. Kommunikasjon og forholdet mellom form, farge, komposisjon og funksjon står sentralt i hovedområdet. Rammefaktorer som virkar inn på design og arkitektur, er med i hovedområdet.
Tegning, konstruksjon og modeller
Hovedområdet tegning, konstruksjon og modeller omfatter skisser og tegninger i ulike faser av produktutvikling. Perspektivtegning og projeksjonstegning står sentralt. Bygging av modeller i målestokk og bruk av digitale verktøy til visualisering av prosjekt og konstruksjon i full skala hører med i hovedområdet. Å eksperimentere med farger og proporsjoner og å konstruere mønster og ornament står sentralt.
Formkultur
Hovedområdet formkultur omfatter hvordan samfunnskrefter, råvaretilgang og menneskelige tilstander har preget håndverk, design og arkitektur. Hvordan dette kommer til uttrykk i formkulturen fra ulike epoker, nasjonalt og internasjonalt, står sentralt. I formkultur blir 1900-tallet og samtida omtalt, deretter formkulturen fram til 1600, og så perioden frå 1600- til 1900-tallet. I hovedområdet hører det med fagterminologi for å beskrive, analysere og vurdere ulike formuttrykk. Studier av formkultur kan være utgangspunkt for eget skapende arbeid.