Deretter beskrev han skogens betydning fra ca. år 1200 og framover, som omhandlet skogen som området for jakt og fangst, beiteområde, svedjejordbruk, høsting av bark og ikke minst trærne som ressurs. Annet som ble trukket fram er skogens betydning som rekreasjonsområde og skogens betydning i forhold til å forbruke karbondioksyd/klimaet.
Det var mange som ville gratulere jubilanten med de 100 årene som organisasjon. Blant gratulantene var ordfører i Østre Toten kommune, Hans Seierstad, Underdirektør Lars Bjørke fra Fylkesmannen i Oppland, leder i Østre Toten Bondelag Bjørnhild Kihle, tidligere disponent i Mjøsen Skog Halvard Sæther, styreleder i Mjøsen Skog Even Mengshoel, m.fl.
Flere av gratulantene la vekt på samarbeidet med Østre Toten Skogeierlag. Blant dem var også Valles rektor Morten Kleven som trakk fram samarbeidet mellom skolen Østre Toten Skogeierlag i forhold til bl.a. besøk hos skogeiere, utplassering hos Mjøsen, informasjon overfor allmennheten og fagmøter på Valle.
Tidligere i jubileumsåret har det vært flere andre arrangementer i tillegg til utgivelse av Jubileumsboka “Østre Toten Skogeierlag – 100 år 2011”. I forbindelse med jubileumsmiddagen ble de viktigste bidragsyterne hedret for sin innsats. Anne Lise Aass og Ruth Lunden fra styret overrakte blomster til Halvard Sæther, Magne Fremstad, Jon Aarsby, Hans Olsby og Knut Borg. I tillegg fikk Arne Slettum blomster for innsatsen han har gjort og gjør for å formidle sine kunnskaper og erfaringer om skogbruket bl.a. på Totenåsen.
Even Mengshoel avsluttet middagen med å takke for maten, samt å reflektere rundt skogens og trærnes evigvarende betydning lokalt og globalt, samt potensiale som ligger trefibrene med hensyn til å utvikle nye produkter.
Snø og granskog
Av Tarjei Vesaas
Tale om heimsleg -
snø og granskog
er heimsleg.
Frå første stund
er det vårt.
Før nokon har fortalt det,
at det er snø og granskog,
har det plass i oss -
og sidan er det der
heile heile tida.
Meterdjup fonn
kring mørke tre
- det er for oss!
Innblanda i vår eigen ande.
Heile heile tida,
om ingen ser det,
har vi snø og granskog med.
Ja lia med snøen,
og tre ved tre
så langt ein ser,
kvar vi er
vender vi mot det.
Og har i oss ein lovnad
om å koma heim.
Koma heim,
gå borti der,
bøye greiner,
- og kjenne så det fer i ein
kva det er å vera der ein høyrer til.
Heile heile tida,
til det er sløkt
i våre innlandshjarte.