Det lange glassrøret kalles en byrette, forklarer Lotte. Vi bruker den for å måle nøyaktig volum av tilsatt natriumhydroksid, som er den basiske løsningen. I begerglasset har vi den sure løsningen. Ved hjelp av en pipette har vi tatt ut nøyktig 25 ml saltsyre.
Jentene samarbeider godt. Diem leser av pH-verdiene mens Lotte kontrollerer volumet av den basiske løsningen. Marte og Hanne noterer verdiene i en tabell som skal være grunnlaget for titrerkurven.
Saltsyre er en sterk syre, sier Diem. Natriumhydroksid inneholder hydroksidioner som er en sterk base. Ved ekvivalenspunktet vil vi få en nøytral løsning med pH lik 7.
Ved start er pH-verdien i løsningen lik 1. Etter hvert som natriumhydroksid tilsettes, stiger pH-verdien. Først langsomt.
Miriam, Ingunn og Vegard er nøye med avlesningen. Når vi nærmer oss ekvivalenspunktet, vil pH stige raskt, sier Ingunn. Bare en dråpe natriumhydroksidløsning kan endre pH med flere enheter.
pH er den negative logaritmen til konsentrasjonen av oksoniumionene i løsningen, forklarer Vegard. Disse ionene er i overskudd i en sur løsning. Når pH øker, avtar konsentrasjonen. Når pH øker med én enhet, blir konsentrasjonen av oksoniumionene redusert til en tidel.
For å få fine titreringskurver er det viktig å kalibrere pH-meteret, understreker faglærer Asgeir Lunn. Når pH-verdiene er lave, må pH-meteret kalibreres mot en buffer med pH i dette området. I løpet av forsøket vil pH-verdiene stige med 10-12 enheter. Derfor må pH-meteret kalibreres flere ganger underveis.
Stemningen er god i laboratoriet. I hver gruppe er elevene konsentret om volumet i byretten og verdiene på pH-meteret. Er vi ved ekvivalenspunktet snart ? Vi føler spenningen i rommet, og forstår at kjemi må være et spennende fag. I hvert fall når kjemien stemmer.