Under ledelse av Hedda Johannesen fra universitetet i Oslo hadde Hanne Hamre, Kristian Myhre, Magnhild Stokka, Magnus Ulimoen og Eva Østlie satt sammen en rekke spennende kjemiforsøk. Med god regi kjørte de showet to ganger for tilsammen over 1500 entusiastiske tilskuere.
Alt i verden kan på en eller anne måte knyttes opp mot kjemi, sier Hanne. Hele tiden foregår det kjemiske prosesser både i kroppen vår og i naturen rundt oss. Om du velger kjemi, finner du svar på en hel del. For mange høres kanskje kjemi ut som noe kjedelig og svart/hvitt, men når du begynner å lære mer om kjemi, er det temmelig fargerikt. Bare se her, sier Hanne og starter en reaksjon som får publikum til å gispe.
Ut av en glassylinder velter et stoff som bare eser videre utover. Dette er en redoksreaksjon, forklarer Hanne. Jodid blir oksidert til jod med hydrogenperoksid som oksidasjonsmiddel.
For meg handler kjemi om kjærlighet, sier Magnhild. Stoffer som reagerer og danner noe nytt sammen. Men kjemi kan også være preget av dramatikk. Det kan rett og slett være forskjellen mellom liv og død.
Med disse ordene fører hun en rose ned i flytende nitrogen for deretter å knuse den med hånden. Den lave temperaturer forvandler de myke rosebladene til knuselig glass.
Kjemi for meg er action, at det skjer noe - eller at det ikke gjør det, sier Kristian. For oss kjemikere er de to nesten like spennende. Men nå skal det definitivt skje noe, fortsetter han og fyller en plaststøvel med flytende nitrogen.
Temperaturen er minus 196 grader. Da er det så kaldt at selv plast blir sprø, forklarer han. Mens han snakker, putter han en banan ned i støvelen. Til slutt tar han den frosne bananen og knuser støvelen. Plastbitene spruter som porselen.
Kjemi er magi på en vitenskapelig måte, sier Eva. Kjemiens verden er full av overraskelser. Når vi tar på kjemifrakken og dykker ned i mikroverden, kan vi fort oppleve at universet er litt mer komplekst og annerledes enn hva vi ofte tenker i hverdagen. Å undre seg er viktig, spesielt i kjemi. Å undre seg over hva som stoffene kan finne på å gjøre. Ved å forske kan vi lære oss triksene bak magien.
Eva åpner en termos og drar ut sammenklemte ballonger; en etter en. Det ryker av ballongene. Grunnen er at de er avkjølt i flytende nitrogen. Etterhvert som temperaturen stiger, utvider ballongen seg. Hun kaster dem ut til publikum som tar ivrig imot.
Ved lav temperatur svinger molekylene langsomt, forklarer Eva. Når tempeaturen øker, blir bevegelsene til molekylene raskere og raskere. Trykket inne i ballongen øker, og den folder seg ut.
Thomas er valgt ut til å være stuntmann i eksperimentet med maisennamel. Et stort kar er fyllt med maisennagrøt som har egenskaper både som væske og fast stoff. Det skyldes de store stivelsesmolekylene, forklarer Hedda. Tar jeg hånder sakte ned i grøten, vil grøten oppføre seg som en væske. Men hvis jeg slår på den, oppfører grøten seg som fast stoff. Grunnen er at de store molekylene trenger tid til å flytte på seg.
Vil dere se at vi går på grøten? roper Hedda. Og plutselig hopper både hun og Thomas opp i karet. Så lenge de hopper, synker de ikke ned i grøten. Publikum jubler. Men idet Thomas stopper å hoppe, synker han til bunns. Og for å komme opp igjen, må han ta meget langsomme bevegelser.
Showet er populært. TV2 er tilstede. Elevene er på nyhetene kl. 1830. De blir også intervjuet på radio.
Mandag er alle tilbake i vanlig rytme på skolen. Men i storefri feirer vi suksessen med kake; i verdige omgivelser.
Vi takker for innsatsen og den gode reklamen for kjemifaget.