Guttene har valgt programfaget Psykologi 1 i vg2 ved Lillehammer videregående skole. Det er første året at skolen tilbyr dette faget.
Vi møter guttene utenfor klasserommet. De snakker entusiastisk om de fire fasene i Piagets teori: Sensomotorisk, preoperasjonell, konkretoperasjonell og abstraktoperasjonell fase.
Sensomotorisk fase
Bjørn har arbeidet med den sensomotoriske fasen (0-2 år). Kjennetegn på denne fasen er at barnet utvikler en rekke skjemaer basert på sensoriske opplevelser (sanser) og motoriske handlinger (bevegelser), sier Bjørn. Ifølge Piaget er det et avgjørende skritt i den sensomotoriske fasen at barnet utvikler objektpermanens, dvs at objekter i omverdenen har en selvstendig og varig eksistens. Spedbarn lever under mottoet "ute av øye, ute av sinn", forklarer han. Først når barnet er omkring åtte måneder, begynner det aktivt å lete etter gjenstander som er blitt skjult.
Det er dette Bjørn tester i sitt eksperiment. Forsøkspersonen er en gutt på 10 måneder. Bjørn gjemmer en leke under et teppe mens gutten ser på. Hvis han finner leken, har han utviklet objektpermanens. Gutten er i stand til å finne leken, og Bjørn konkluderer med at han har utviklet forståelse av et objekts selvstendighet og varighet.
Konkretoperasjonell fase
Erlends forsøksperson er en jente på åtte år. Planen er å gjøre tester som er relevante for den konkretoperasjonelle og den abstraktoperasjonelle fasen.
Første test er vannglasseksperimentet. Det fungerer slik: Barnet presenteres for to like glass A og B, med like mye vann i glassene. Deretter blir barnet spurt om det er like mye vann i glassene. Barnet svarer ja. Deretter heller man, mens barnet ser på, vannet i glass B over i et glass C som er høyere og smalere. Vannet når da selvfølgelig lenger opp i glasset.
Nå blir barnet spurt om det er like mye vann i glass C som i A. Fram til seksårsalderen vil barnet svare at det er mer vann i glass C, forklarer Erlend. Men fra denne alderen vil barnet vanligvis svare at det er like mye vann i de to glassene. Jenta på åtte år klarte testen utmerket, smiler han.
Størrelsestesten og bomullstesten er relevante for den abstraktoperasjonelle fasen, fortsetter Erlend. Hvis A er større enn B, og B er større enn C, hvem er da størst av A og C ? Her svarte jenta at A er større enn C med begrunnelsen at A kom først og var derfor på en måte eldre. Konklusjonen er at hun ikke helt har utviklet sin abstakte tenkning ennå.
Bomullstesten er slik: Bomull vokser kun der det er varmt og tørt. I England er det kaldt og fuktig. Kan bomull vokse i England ?
Her svarer jenta at bomull ikke kan vokse i England hvor det er kaldt og fuktig. Hun viser dermed at hun på noen områder delvis har utviklet sin abstrakte setning, mens på andre områder har hun det ikke, påpeker Erlend.
Abstraktoperasjonell fase
Abstrakt tankesett utvikles i tolvårsalderen, forklarer Marius. Testingen går ut på å stille spørsmål som er frigjort fra det konkrete. Et eksempel på dette er størrelsestesten som Erlend har forklart. Svakheter ved slike tester er at spørsmålene kan mistolkes og personene kan bli påvirket av hverandre. Styrken er at spørsmålene har fasitsvar. Svaret er enten galt eller riktig. og kan derfor lett føres inn i statistikken, sier Marius.
Marius´ forsøk går ut på å gjennomføre størrelsestesten på personer med ulik alder og bakgrunn. Han forventer å finne et avvik fra Piagets teori om at fasene kommer automatisk i en viss alder. To personer i aldersgruppen 40-50 år, to personer i aldersgruppen 50-60 år og to personer over 60 år gjennomfører testen.
En person i aldersgruppen 50-60 år svarer at C er størst. Konklusjonen er at den abstrakte tenkningen som ifølge Piaget skal være på plass i tolvårsalderen, fremdeles ikke er på plass hos denne forsøkspersonen.
Marius føyer til at de eneste med videregående skole er de to personene i aldersgruppen 50-60 år. Hans spurte også et par personer i tjueårsalderen, og de brukte betraktelig kortere tenketid for å svare, forteller han.
Vi er imponert over guttenes kunnskaper. De opplever psykologi som et interessant fag. Det er interessant å sette teori ut i praksis, sier de. Og det er spennende når vi observerer avvik.
Faglærer Ulf Holberg er imponert over elevenes arbeid. Han opplevde det som svært interessant å høre resultatene fra testene.