Lykkelig på Lillehammer Gymnas
Stig Sæterbakkens nyeste roman "Ikke forlat meg" har en lykkelig slutt. Hovedpersonen Aksel Morander føler seg forfremmet til menneskelighet i møte med skolen.
Sæterbakken skriver: " I løpet av noen svimlende dager på Lillehammer Gymnas høsten 1980 går det opp for meg at marerittet er over. Det er som å skritte over en terskel. Alt er nytt og friskt og fristende. "
For hovedpersonen Aksel har ungdomsskolen vært et mareritt. Mobbing og ensomhet har preget livet hans. Han har dårlig selvbilde og en følelse av å være utenfor.
Den videregående skolen gir Aksel en ny start i livet. "Hver tanke er forbundet med glede", skriver Sæterbakken. Hovedpersonen føler seg som en del av det levende samfunn. Han ser lyst på fremtiden.
Hvordag er situasjonen i dag ? Har Lillehammer videregående skole den samme magien som det gamle gymnaset ?
Vi møter noen elever i klasse 1E. Stig Sæterbakken er ukjent for dem. Vi spør om hvordan de har opplevd overgangen til ny skole.
Stemningen rundt bordet er god. Vi er midt i lunsjpausen.
De er meget godt fornøyd med miljøet ved skolen. Ingen mobber deg. Alle kan være seg selv. Du behøver ikke være redd for at noen skal gjøre narr av deg. Vi føler oss mer voksne, sier de. Og vi blir behandlet som voksne. Vi kan være sammen på en naturlig og avslappet måte, uten frykt for noe.
De føyer også til at det er bedre arbeidsro og mye bedre lærebøker.
Vi snakket ikke om forelskelse. Men hvem vet. Alt lover jo godt.