Ungdom med høy kulturell kapital har foreldre med høy utdanning, kunnskaper, ideer og et velutviklet språk, forklarer Signe. Disse bruker i større grad media til å hente informasjon og bygge sosiale nettverk enn ungdom med mindre kulturell kapital, som i stedet bruker internett til spill. Dette kan bidra til å skape eller forsterke ulikheter i skolen, fordi skolesystemet er bedre tilrettelagt for elever med høy kulturell kapital.
I læreplanen står det:
- Elevene skal kunne bruke digitale verktøy til å kunne gjere berekningar, søkje etter informasjon, utforske nettstader, utøve kjeldekritikk og nettvett og velje ut relevant informasjon om faglege tema. Digitale ferdigheiter vil òg seie å vere orientert om personvern og opphavsrett, og kunne bruke og følgje reglar og normer som gjeld for internettbasert kommunikasjon. Å bruke digitale kommunikasjons- og samarbeidsreiskapar inneber å utarbeide, presentere og publisere eigne og felles multimediale produkt, kommunisere og samarbeide med elevar frå andre skular og land.
Det betyr at elever som behersker PC som verktøy for å innhente og bygge kunnskap og sosiale nettverk skal belønnes.
Høy grad av kulturell kapital gir derfor noen elever et fortrinn, fortsetter Signe. Mer kulturell og sosial kapital – gir bedre karakterer - gir lettere tilgang til attraktive studier - som gir inngangsbillett til attraktive jobber - som gir inngang til god lønn som igjen gir tilgang til ytterligere økt kulturell og sosial kapital.
Skolen er en gjenspeiling av samfunnet, og de som styrer (eliten) har selv høy kulturell kapital. Når det er bestemt at pc skal brukes mye i skolen, kan dette bidra det til at forskjellene mellom elevene blir større og ikke mindre.
Hva bør norsk skole gjøre med dette?
Skolen bør kanskje vurdere å endre vurderingskriteriene i læreplanen, slik at innsats og spesielt egen utvikling blir satt noe mer i fokus? Undervisningen bør dessuten varieres mer, slik at flere får muligheten til å utvikle større andel av den kulturelle kapitalen. Grunnleggende pc opplæring bør dessuten prioriteres sterkere sammen med opplæring i å utøve kildekritikk allerede i barneskolen.
Signe synes politikk er spennende. Hun valgte programfaget sosiologi og sosialantropologi i Vg2 med tanke på å velge faget politikk og menneskerettigheter i Vg3. Men kanskje velger hun sosialkunnskap. Dette faget er også interessant, synes hun. Egentlig er Signe realist. Hun har matematikk for realfag, fysikk og kjemi på timeplanen. På fritiden spiller hun gitar.
Vi har møtt en allsidig kvinne med høy kulturell kapital.