Line Rosvoll er ansatt som dramaturg og regissør ved Oslo Nye teater. Gunnar Germundson er dramatiker og leder av dramatikerforbundet. Prosjektet er støttet av Litteraturfestivalen og Oppland fylkeskommune.
Elevene hadde på forhånd analysert novellene. Hvem er hovedpersonene ? Hva er deres drømmer, ønsker og mål ? Hvilke handlinger blir gjort for å oppnå dette ?
Første dag gjennomførte Germundson en forelesning om handlingsanalyse. Han startet med Aristoteles og avsluttet med å vise kortfilmer med mål om å finne hva og hvem som driver dramaet. Deretter arbeidet elevene i grupper, sammen med dramatiker, for å finne fram til kjernen i novellene og deres dramatiske potensial
Neste dag gjennomførte elevene skuespillerøvelser med regissør. Deretter ble novellene dramatisert i grupper og øvd inn med konsultasjon fra regissør og dramatiker.
Siste dag var det gruppevis fremføring av arbeidet for klassen, ledet av dramatiker og regissør. Sammen med klasse og lærere ble det gjort en analyse av arbeidene i etterkant av hver visning.
Tilbakemeldingen fra elevene var ubetinget positiv. Nedenfor viser vi noen av inntrykkene som satt igjen.
Før regissøren og dramatikeren kom trodde vi at det skulle blir svært vansklig å dramatisere novellene vi hadde fått tildelt. Jeg var litt spent, men trodde det skulle bli gøy å gjør noe litt annerledes enn skole.
Først møtte vi Gunnar, dramatikeren. Vi brukte den første dagen til å snakke, stille spørsmål, se film og lære noen teknikker innenfor drama. Det var lærerikt og nyttig! De virkelig morsomme dagene begynte dagen etter hvor vi fikk forskjellige oppgaver; vi måtte bruke kroppen og fantasien. Vi møtte Line og etter at vi hadde lekt en stund begynte vi på novellene. Vi fikk frie tøyler til å sette opp novellen på den måten gruppen ville, med gode råd fra instruktørene.
Resultatet av novellen vil jeg si ble vellykket. Det gikk bedre enn jeg trodde å sette opp novellene, selvom de var ikke lette å dramatisere.
Jeg synes at dette var akkurat hva vi trengte, en avveksling fra alle rutinene på skolen og det var veldig lærerikt. Jeg tror de fleste elevene fikk utfordret seg selv gjennom perioden. Flinke og hyggelige regissører, som gjorde det morsomt å spille novellen. Dette burde absolutt gjøres igjen!
På vegne av de fleste i klassen vår må jeg si at forventningene vi hadde til disse dagene var ganske lave. At vi skulle bruke nesten tre hele dager på å ”leke” i stedet for å forberede oss til heldager som er like rundt hjørnet, virket for oss som litt bortkastet tid. Men det viste seg at i tok veldig feil, alle sammen. Vi fant fort ut at det var veldig morsomt å ha slike skoledager i stedet for vanlige skoledager ved skolebenken. Vi varmet opp, ristet løs, bøyde og tøyde helt til vi var avslappede og oppvarmet før vi tok fatt på de forskjellige oppgavene vi skulle gjøre.
Selv om vi har gått i samme klasse i et år nå og har et ganske godt inntrykk av de forskjellige personene og personlighetene, så fikk vi se helt nye sider ved de aller fleste personene i klassen. De fleste ble ganske overrasket over hvordan folk klarer å gi av seg selv og (den ”skjulte”..) evnen til å uttrykke meninger gjennom teater og kroppsspråk.
På disse dagene ble vi delt opp i grupper og tildelt en novelle som vi senere skulle dramatisere og fremføre for klassen for å få tilbakemelding på arbeidet vårt. Vi startet på novellen ved å tildele gruppemedlemmene roller og vi begynte å skrive et manus hvor alle fikk komme med ideer og forslag til replikker, rekvisitter, og handlinger. Dette var virkelig en oppgave hvor vi måtte vise at vi kunne samarbeide, lytte til hva alle hadde å si og ta hensyn til enkeltmennesket slik at alle følte seg inkludert i arbeidet.
Alt i alt så var dette noen veldig fine dager hvor vi fikk en liten avkobling fra det ellers så krevende skolearbeidet. Vi lærte veldig mye angående det å uttrykke seg ved hjelp av seg selv som det eneste hjelpemidlet tilgjengelig. Vi lærte morsomme leker som vi kommer til å bruke senere, både på skolen og privat.
Takk for noen fine dager!
Vi trodde dette kom til å bli noen fine, innholdsrike dager. Men vi hadde ikke tenkt at det skulle bli så morsomt som det ble. Vi var bekymret for novellene som vi skulle dramatisere, fordi de virket veldig vanskelige å putte på en scene. Da var det godt å ha profesjonelle instruktører som kunne hjelpe oss.
Det var også gøy og uventet at vi hadde «leking» og øvelser i gymsalen. Vi hadde trodd at vi skulle jobbe med novellene hele tiden, så det var godt med litt avveksling. Vi synes det var morsomme leker, spesielt da vi stod i en ring og skulle lage en historie. Også da vi var i «parken» og skulle finne en identitet først. Når det kommer til novellene så var det bra at vi fikk såpass fritt spillerom. Vi valgte egentlig helt selv hvordan vi ville tolke teksten og instruktørene hjalp oss litt underveis. Det var også gøy da vi så på film for å finne hovedrollene, etter det har vi begynt å tenke over hvem som er hovedrollen i filmer vi ser.
Vi har hatt dramaundervisning på skolen, men har ikke fått så veldig godt inntrykk av dette faget. Etter disse dagene med dramatisering og øvelser har vi fått et mye bedre inntrykk av drama som fag. Grunnen til at inntrykket er bedre nå, er nok fordi vi hadde besøk av en ordentlig dramaturg og regissør.
Vi lærte hvordan man jobber med en tekst for å få den på scena, det var veldig interessant. Vi lærte også å bruke stemmen og kroppsspråket for å uttykke ting. Vi lærte nye måter å vise og fortelle ting på uten å bare bruke en forteller som sier alt. Det var veldig interresant fordi vi i tidligere dramatiseringer (i norsk og andre fag) ofte har en egen rolle som er forteller. Det er gøy å leke med innholde i novellen og prøve å finne måter å vise ting på. Vi har også blitt mer tilfredse med å stå å dramatisere noe.
Det var en fin erfaring og vi håper de som kommer etter oss også kan oppleve noe lignende.
Fargefoto: Øystein Berntzen