Showet ble ledet av Emmy Austvik. Hun har selv programfag i matematikk, fysikk og geofag.
Vi har flyttet laboratoriet ut på gata idag, og skal vise noen eksperimenter i stor skala. Dette egner seg best utendørs, sier Emmy og øker forventningene hos publikum.
Først ut er Daniel og Jakob. De har fylt to ballonger med gass. Den ene inneholder ren hydrogengass. Den andre er fylt med en blanding av hydrogen og oksygen. Begge gassene er lettere enn luft. Derfor er ballongene bundet fast med en lang tråd, slik at de ikke forsvinner opp i luften. Hva skjer hvis vi tenner på ballongene ?
Ved hjelp av en lang stav med flamme i enden tenner Daniel ballongene etter tur. Først hydrogenballongen. Den brenner med en kraftig flamme. Publikum kan kjenne varmestrømmen fra flammene. Deretter tennes blandingen av hydrogen og oksygen. Vi hører et kraftig smell. Det er ikke vanskelig å forstå at blandingen kalles knallgass.
Ragnhild og Anniken vil eksperimentere med alkoholdamp. Til forsøket bruker de en stor plastflaske fra en vannkjøler. På forhånd har de tilsatt litt propanol. Alkoholen fordamper inne i flasken. Når forsøket skal utføres, er flasken fylt med damp. De slipper en brennende fyrstikk ned i flasken. En kraftig gul flamme og en fresende lyd som fra en rakett forbauser publikum og høster stor applaus.
Kristine og Stian vil lage en glødelampe av en 4" spiker. Dette er et dristig eksperiment. Spikeren monteres på den ene siden av en transformator. Den andre siden tilføres strøm direkte fra strømnettet. Strømmen er kraftig, forklarer Kristine. Gjennom spikeren går det en strøm på 400 ampere. Det er ikke vanskelig å observere.
Først hører vi en kraftig during. Så kommer det et sterkt lys fra spikeren, først gult og etterhvert grønt. Grønnfargen skyldes sinkbelegget på spikeren, forklarer Stian. Dette kalles galvanisering og skal beskytte mot rust. Spikeren fungerer som glødetråden i en lyspære, sier Kristine. Men varigheten er kort. Strømmen er så sterk at spikeren smelter, og lyset slukker.
Hanna og Kjetil viser oss noen eksperimenter ved ekstremt lave temperaturer. I en stor beholder har de flytende luft. Temperaturen er minus 190 grader ! Med hjelp fra faglærer Steinar Bakken fyller han en isoporbolle med denne mystiske væsken som koker ved så lav temperatur. Luften fylles med røyk, men det er bare vanndamp som kondenserer fra luften på grunn av den lave temperaturen.
Kjetil stikker plutselig hånden ned i væsken. Publikum gisper. Hånden er ikke skadet. Væsken koker så kraftig mot huden slik at det oppstår et mellom mellom huden og væsken. Men bare for et øyeblikk. Lengre kontakt vil gi frostskader.
En rose stikkes ned i væsken. Etter en kort stund er kronbladene som glass. Med et knips går blomsten i tusen knas. En gummiball lider samme skjebne. Etter nedkjøling er den myke plasten hard som porselen. Kjetil knuser ballen mot asfalten. Publikum måper.
Størst jubel gir all vanndampen som utvikles når flytende luft helles på kokende vann. Hele området rundt scenen blir tåkelagt.
Eksperimentene fortsetter i raskt og sikkert tempo. Regien er god. Ida og Nils lager acetylengass ved å putte kalsiumkarbid i vann. Gassen samles opp i et plastbeger som har et lite hull øverst. Når Nils tenner på, fyker begeret til værs. En melkekartong går i taket så det smeller.
Showet avsluttes med en rakett som farer langt en line over hodet på publikum. Det spraker og bråker. Det er Jakob som antenner en blanding av sink og svovel ved hjelp av et gnist. Med lang ledning i god avstand fra raketten får han publikum med på nedtellingen.
Vi er meget imponert over det elevene har vist oss. På tross av regnvær og vind har alle eksperimentene vært vellykket. Forskning må være spennende. Realfag må være spennende.
Ta realfag på Lillehammer videregående skole, anbefaler Emmy. Vi har det kjempegøy.
Tekst: Knut Ellevold
Bilder: Knut Hagen