Et viktig innslag i markeringen er skolens 7 utvekslingselever. Klara Leblock fra Østerrike, Johanna Jankowski fra Tyskland, Ieva Midveryte fra Litauen, Mayara Mello Frederico fra Brasil, Camila Silva Turner fra Chile, Silvia Balzan fra Italia og Laura Paredis fra Belgia (ikke på bildet) utgjør en internasjonal gruppe som kan formidle fremmede språk og kulturer. I løpet av formiddagen presenterer de seg i 9 forskjellige språkgrupper. Etter lunsj har de en utstilling i biblioteket.
Franskgruppen til Silje Moen deltar i en konkurranse utlyst av Fremmedspråksenteret. Elevene skal lage et produkt som svarer på spørsmålet "Hvorfor lære språk ?" Dette kan være gjennom et foto, billedcollage, eller en kort filmsnutt. Moen vil på denne måten utnytte muligheten til å trekke inn pedagogisk bruk av IKT i språkundervisningen. Vi møter Are Kvikstadhagen ivrig opptatt med redigeringen av produktet. Språk er en forutsetning for kommunikasjon, sier Are. Han kan fortelle at premien er en Oslotur med besøk ved den franske ambassade.
Vi ønsker at flere elever skal velge programfag i fremmede språk, sier Britt Bøhn som er avdelingsleder for språkfag. Markeringen av den europeiske språkdagen er et ledd i dette arbeidet.
Fremmedspråkene er også et satsingsområde i skolens handlingsplan for 2009/2010.Vi må bevisstgjøre elevene på betydningen av god språkkompetanse i framtidige yrker, sier Bøhn.
Fremmedspråk betegner språk som elevene har i tillegg til engelsk. Tidligere ble dette kalt 2. fremmedspråk. Lillehammer videregående kan tilby fagene fransk, spansk og tysk på tre ulike nivå.
Engelsk står i en særstilling i norsk skole. Elevene får undervisning i dette språket helt fra 1. årstrinn. Etter læreplanene i Kunnskapsløftet starter undervisningen i fremmedspråk på 8. årstrinn. Men i flere kommuner gjøres det forsøk med en tidligere innføring. I Oslo kommune får elevene undervisning i fremmedspråk fra 5. årstrinn ved flere skoler.
Alle elever skal ha engelsk i Vg1 og fremmedspråk i Vg1 og Vg2. Dette kalles fellesfag. I tillegg kan elevene velge språk som programfag i Vg2 og Vg3. I fremmedspråk har også elevene muligheten til å velge fordypning (nivå 3) i sitt fellesfag i Vg3.
Mange elever velger engelsk. Skolen har dette året 150 elever som har valgt programfag i engelsk i Vg2 og Vg3. Men bare noen få elever velger programfag i fremmedspråk, selv om disse fagene gir tilleggspoeng.
Hva kan grunnen være ?
Vi møter tre elever i Vg2. Alle har fellesfaget fremmedspråk på nivå 2, dvs. at de har startet med språket i ungdomsskolen. Men ingen av dem har valgt fremmedspråk som programfag.
Oda Bjørge Bringa har fransk. Jeg valgte fransk fordi jeg alltid har likt dette språket, og fordi det er et språk det er greit for meg å kunne, sier Oda. Det er mange bra fag å velge mellom. Jeg følte at det var viktigere å fokusere på fransk enn å måtte lære enda et nytt språk. Men i Vg3 ønsker jeg å ta fordypning i fransk.
Marthe Voldsrud har spansk. Jeg valgte spansk fordi jeg har vært i Spania og ville derfor lære språket sier Marthe. Det er et fint språk som er mye utbredt i verden. Hun ønsket ikke å starte med enda et språk. Det er vanskelig nok å lære et nytt språk, sier hun. Men for å lære spansk skikkelig godt vil jeg velge fordypning i Vg3.
Fredrik Rylandsholm har tysk. Jeg tenkte jeg ville få mest bruk for tysk i fremtiden, sier Fredrik. I tillegg er det et viktig språk innen kultur, og et bindeledd for fremtidig kommunikasjon og eventuell utdannelse. Han er enig med Oda og Marthe i at det er nok med ett fremmedspråk i tillegg til engelsk. Dessuten er det mange andre fag jeg heller vil ha, sier han. Dersom jeg skal velge fordypning i Vg3, må jeg velge bort et annet fag, og det ønsker jeg ikke.
Det gis tilleggspoeng for fremmedspråk ved opptak til høyere utdanning. Programfag i Vg2 og Vg3 gir et halvt poeng. Fordypning i Vg3 gir ett poeng. Ordningen trer i kraft studieåret 2011-2012.
Det gjenstår å se om dette vil gjøre fremmedspråk mer attraktivt. Kanskje må elevene få mulighet til fordypning allerede i Vg2 ?