De grusomme hendelsene på Utøya den 22. juli 2011 sjokkerte og berørte en hel verden, en hel nasjon, vårt eget lokalsamfunn her i Østre Toten, og ikke minst vår egen Lena videregående skole, da vi mistet en av våre egne. Det har nå gått seks uker, og vi har gjennom disse seks ukene blitt konstant påminnet om det vi helst bare ville stenge ute og jage bort
Det har vært viktig å ta seg tid til å bearbeide sorgen, men nå er det også viktig å gå videre, og å stå sammen om de gode minnene. Det vi trenger er å få satt ting i perspektiv, og konsentrere oss om det som ligger foran oss. Jeg tror jeg kan snakke for store deler av de rundt 550 elevene ved skolen, når jeg sier at vi på Lena har et svært godt miljø og en skolehverdag vi trives i. Dette må vi forsette å ta vare på, og vi må fortsette å ta vare på hverandre, vise omsorg og respekt, og hjelpe hverandre utover i skoleåret vi nå står foran.
Skoleåret 2011/2012 er et svært viktig og avgjørende år for flere, da mange av oss nå skal gjøre oss ferdig med det siste året ved Lena vgs. Kanskje skal noen ta fatt på enda flere år med skole og begi seg ut i det store utvalget av høgskoler og universiteter, eller kanskje også hoppe rett ut i arbeidslivet.Samtidig skal noen kanskje satse på et år med spennende opplevelser på folkehøgskole, eller ute i den vide, vakre verden.
Mulighetene er mange, og valget er vanskelig. Presset som ligger over spørsmålet om hva du skal holde på med resten av livet ditt, er tungt å bære, og vi trenger god veiledning gjennom skolen og hverandre. Men dropp bekymringene, og ikke la presset gå deg til hodet. Om du har igjen ett, to eller tre år her ved Lena videregående, har vi alle mange år med erfaringer, feiling og lærdom i møte.
Forfatter: Hanne Mari Djupdal