Den første dagen lå tåken tung i lavlandet da vi satt i bussen på vei til Fjorda. Når vi kom opp til Fjorda som ligger på ca 400 meter, var vi over tåkelaget og idet vi pakket og rigget våre kanoer var solen på god vei til å varme opp denne septembermorgenen. De første padletakene var for de fleste noe usikre og lite retningsbestemte, men tidlig på ettermiddagen var vi fremme ved leirplassen i nærheten av Storholmen. De to klassene lå en ca 10 minutters padletur unna hverandre. Etter at leiren var slått opp var det klart for kameratredning der en kano skal redde personene i en veltet kano tilbake i egen kano. Alle fikk prøve å velte og alle kom opp i kanoen igjen. En nyttig erfaring. I skumringen senere på kvelden, like før det ble mørkt, la vi ut på en nattpadling. Med bare stjernene som lykter la vi ut på en padletur der den eneste lyden var padleårene våre som plasket svakt i vannet. Forvirringen var stor da 2IDB møtte det de trodde var en øy. De fant like etter ut at det var 2IDA som hadde samlet kanoene sine for å ta en pause.
Den første natten hadde vært regnfull og det ble en våt morgen. Denne dagen skulle vi ut på en kano-ekspedisjon. Planen var at klassene skulle møtes ved Bjørnsjøen fra forskjellige ruter. Dette innebar et godt stykke med padling, ca 1 ½ km gange i ulendt terreng og 800 meter med bæring av kano. Da klassene møttes på Bjørnsjøen hadde solen steget frem igjen og det ble en minneverdig padling de trange kanalene fra Sekken, gjennom Fløyta og ut i Osfjorden. På ettermiddagen var det klart for kano-orientering i nærheten av leirplassen. Begge kveldene ble det middagslaging og bålkos i leiren.
Den tredje dagen våknet vi til et strålende vær. Det var nesten trist å padle tilbake til bussen og hverdagens stress og mas.