Det er første gang fylkesopplæringssjefen har levert en så omfattende tilbakemelding på hvor Opplandsskolen står med hensyn til kvalitet og aktivitet (se vedlegg).

Oppland blant de fremste
På mange områder kan de videregående skolene i Oppland sammenligne seg med de fremste i landet, med score godt over landsgjennomsnittet på de fleste parametre.

Noen nøkkelfakta fra meldingen:

• Høy andel ungdom fullfører og består videregående opplæring
• Elevene trives på skolen
• Læringsmiljøet er gjennomgående godt
• Elevenes motivasjon for læring er fortsatt en utfordring
• Tall på elever i Oppfølgingstjenesten er stabilt
• God ressursbruk, lave driftskostnader pr. elev
• Frafallet (drop-out) har gått ned (4,5 % forrige skoleår)

Hovedutfordringer
Selv om mye er bra, la ikke fylkesopplæringssjefen skjul på at de videregående skolene har flere store utfordringer, som frafall, rekruttering av pedagogisk personale, komkpetanseheving, IKT i undervisningen og økonomiske rammebetingelser.

- Det samme gjelder fritt skolevalg. Vi ser en viss vridning fra distriktet til bynære områder. I år hadde vi for eksempel stor oversøkning til Gjøvik videregående skole, med undersøkning til skolene rundt. Det er en stor utfordring, sa Skaug, og utfordret politikerne på nettopp dette området.

Gode tilbakemeldinger
Fylkesopplæringssjefen fikk ingen klar tilbakemelding på dette punktet, men fikk ellers mange lovord tilbake for rapporten.

- Den gir god oversikt, og er til god hjelp i vår rolle som skoleeier, mente Mette Kristiansen (Ap).

Spørsmålsrunden i etterkant inneholdt alt samarbeid mellom skole og hjem, via bruk og misbruk av internett, egenandeler, hvordan sikre stabil søkning til usatte utdanningsprogrammer og rapportering av avvik, til karakterer - eller riktigere; synliggjøring av kvaliteten i de enkelte skolene gjennom tilbakemelding på karakterer.

Økt fokus på skolen
I selve debatten tok Sunniva Ihle Steinstad (H) til orde for enda større fokus på skolen.

- Vi er stolte av Opplandsskolen, men vi er ikke fornøyde. Det kan alltid bli bedre, og da må vi vite hvor utfordringene ligger før vi kan løse dem, sa hun og var bekymret over at enkelte indikatorer går i feil retning. Hun viste blant annet til den siste elevundersøkelsen, med negativ utvikling på seks områder: sosial trivsel, rådgiving, elevdemokrati, interesse for læring, motivasjon og underveisvurdering.

- Hva gjøres med dette?, spurte hun.

Ihle Steinstad varslet forslag om flere tiltak i Regionalt handlingsprogram for å styrke kvaliteten i skolen, som blant annet ekstra trykk på lærerevaluering, kartlegging av kompetansebehov hos lærerne og tiltak for å hindre drop out.

Internasjonalisering i skolen
Fylkestinget vedtok også en sak om internasjonalisering i den videregående skolen (se vedlegg). Saken har bakgrunn i gratisprinsippet, som hindrer finansiering av aktiviteter i skolen gjennom egenandeler. Det truer blant annet en del av utenlandsturene ved skolene.

-  Vi har valgt å fokusere på mulighetene, ikke de problemene som gratisprinsippet medfører, sa saksordfører Sunniva Ihle Steinstad.

I vedtaket slås det fast at det er viktig å legge til rette for fortsatt høy aktivitet i internasjonaliseringsarbeidet i skolen, blant annet gjennom programmer som tilbyr prosjektfinansiering. Samtidig mener politikerne det bør avsettes økte ressurser til dette arbeidet.