Noe av fokuset for da Silvas foredrag var hvordan utdanning både kan være et instrument for kolonisering og for frigjøring. Øst Timor var fra 1500-tallet og fram til 1975 en portugisisk koloni, og da Øst-Timor fikk sin første offentlige skole i 1960 var det portugisisk historie og geografi barna lærte. De lærte ikke om sitt eget land. Det samme skjedde da Indonesia tok over som kolonimakt i 1976. Som et svar på dette ble det organisert "undergrunnsskoler" på kveldstid. På denne måten ble utdanning et instrument for frigjøring. da Silva begynte selv som elev på en slik skole som 10-åring i 1978.
Antero da Silva var aktiv i den ikke-voldelige motstandsbevegelsen, som hadde sitt utspring i universitetsmiljøet, fra 1994, og han ble gjentatte ganger truet på livet. Han opplevde også at søsteren ble drept i et bombeangrep og at faren døde etter å ha vært utsatt for psykisk terror gjennom ni år.
I 1999 ble det avholdt folkeavsteming i Øst-Timor, og 78,25% av befolkningen stemte for uavhengighet fra Indonesia.
Selv om Øst-Timor nå er en selvstendig stat gjenstår det mange utfordringer. I 1974 var 90% av befolkningen analfabeter og i 2004 var det fremdeles nesten halvparten av befolkningen som ikke kunne lese og skrive. Målet for myndighetene i Øst-Timor er at analfabetisme ikke skal eksistere i 2015. Antallet skoler har økt veldig siden midten av 70-tallet, og Øst-Timor har også gode avtaler med Australia og Cuba innen høyere utdanning. Blant annet er det mange øst-timorske medisinstudenter på Cuba. Dette vil resultere i at Øst-Timor i 2015 har 1000 leger fordelt på en befolkning på ca 1,1 millioner.
En annen utfordring for denne nye staten er mangel på erfaring i å styre et land, og Øst-Timor er fremdeles inne i prosessen med å utvikle sin administrasjon og politiske instistusjoner.
Antero Benedito da Silva ga tilhørerne et svært interessant foredrag om sitt lands historie og delvis glemte kamp for uavhengighet fra den brutale og voldelige kolonimakt Indonesia var.